Enda mer omramming på vindu

I dag har tre generasjoner vært på shopping! Jeg, Mathea og min mor tok turen for å handle noe småtteri. På hjemveien tok vi en liten omvei slik at vi kjørte forbi fine områder med eldre, klassiske hus og gårder. Den beste inspirasjonen er å få sett interiør og eksteriør med egne øyne. Fotoapparatet var selvsagt med, så jeg fikk foreviget noen av husene vi kjørte forbi. Jeg kunne gjerne tenkt meg litt bedre bilder, men siden jeg ikke ønsket å fremstå som en mer nærgående papparazzi enn hva jeg allerede følte meg, ble dette resultatet.

Med unntak av det siste bildet, så er alle disse omrammingene aktuelle på mitt hus. Det nederste huset er også fint, men jeg ønsker ikke vindusknekter.

At the moment er en sen middag fortært, og resten av kvelden skal tilbringes horisontalt i sofaen. Mulig jeg også må slå J i kortspill. 

Ha en fortreffelig lørdagskveld!

Håndtak på vindu

Hvilket håndtak vinduet skal ha, kan synes som en liten, ubetydelig del av et husprosjekt. Dersom du er ute etter en bestemt stil, er denne brikken imidlertid en viktig del av puslespillet. It's all in the details.   

 Det finnes mange ulike vindusprodusenter å velge mellom. Hver enkelt har som oftest oftest et eget særpreg, og dette gjenspeiles også i de ulike håndtakene på vinduene. Selv har vi valgt vinduer fra Frekhaug. Frekhaug har håndtak i ulike stiler, både vridere og hasper. De har imidlertid spesialisert seg på den gammeldagse stilen, og passer godt i eldre trehus.

Håndtak fra Trenor har et mer moderne særpreg. Jeg fant tidlig i prosessen ut at disse ikke passet i vårt tømmerhus. Trenor vil imidlertid være et godt valg i eksempelvis funkishus og boliger med et minimalistisk preg.

NorDan er et stødig og trygt valg, med et enkelt og stilrent utseende. Rent estetisk er det imidlertid ikke et spenstig valg.  

I tillegg til håndtakenes utseende bør du tenke over funksjonalitet. Hasper er nok ikke like lettvinte å betjene som for eksempel vridere. I tillegg er det enkelte som hevder at hasper ikke har like lang holdbarhet som andre håndtak. Om dette stemmer kan ikke jeg uttale meg om på nåværende tidspunkt. Spør meg igjen om 20 år :)

 Andre vindusprodusenter verdt å sjekke ut er: Lille-Rønning, Lyssand, Norgesvinduet og Natre. 

1/2/3

Vindusomramming: Tradisjonell

På det nyoppussede huset skal vi ha en eller annen form for pynt rundt vinduene. Dette er prikken over i'en på den utvendige fasaden. Det finnes utallige varianter og mange muligheter, både i form og farge. Selv tenker jeg å få satt opp omramming i samme farge som huset (hvitt) og i enkel stil. De mer intrikate eksemplarene av arten tror jeg ikke lommeboka vår ville hatt godt av. 

Bildene er hentet i fra: 

Flickr, Hoibysnekkeri, Varden og MonaEidem 

Vindusomramming: Out of the box

Skal høre med min kjære om vi skal gå for omramming i kjærlighetens tegn. Mulig snekkeren vår vil legge inn protest.  

Bildene er hentet i fra 

Pinterest x2, Tumblr x3 og Dreamstime

Valg av sprosser

      

Når du skal kjøpe sprosser må du først og fremst finne ut hvilken stil du skal ha. Her er det en jungel å velge i, så det skal nok være noe for enhver smak.

Vinduene vi skal kjøpe er sidehengslede med smårutede sprosser. Sprossene skal være i tre. De aller fleste som kjøper sprosser i dag, kjøper imidlertid i PVC eller aluminium. Fordelen med disse materialene er at de skal være vedlikeholdsfrie. Med andre ord trenger de ikke å males med jevne eller ujevne mellomrom. Ulempen er at om de skulle gulne eller blir misfarget så er det vanskelig å få gjort noe med. Dette er i motsetning til tresprosser, som ja må males, men som du har mulighet til å pusse opp ved behov. I tillegg synes jeg sprosser i syntetisk materiale har en glinsende og glatt overflate, som på nært hold ser mer kunstig ut. Men dersom du vil slippe vedlikeholdet, så er slike sprosser absolutt et fullgodt valg. Prismessig er det små forskjeller.

Du må også finne ut om du skal ha ekte, pålimte eller utenpåliggende sprosser (pyntesprosser). Ekte sprosser innebærer at hver sprosserute består av et eget glass. Et vindu eksempelvis kan bestå av 12 glass. Dermed vil man også få inndelinger innvendig Dette er kanskje det mest autentiske og fineste valget, men også det desidert dyreste. Hadde vi valgt denne løsningen, ville nok vinduene blitt godt over 100 000 dyrere. I tillegg blir U-verdien dårligere, da det blir flere kanter på vinduet. En annen mulighet er at du får limt på sprosser innvendig  slik at det ser ut som ekte sprosser. Her beholdes én stor vindusflate, som både er bra for U-verdien, samtidig som det er billigere enn ekte sprosser.

Det siste alternativet er utenpåliggende sprosser, der du bare klikker sprossen utenpå vinduet. Selv om dette er minst autentisk, så skal vi ha denne løsningen. For det første er det et mye mye billigere alternativ enn både pålimte og ekte sprosser. For det andre får du en hel vindusflate, der du ikke må få vinduet oppskjært i flere deler. Ergo bedre U-verdi. Det er også lettere å vaske innvendig da du får en glatt, sprossefri vindusflate. Videre når sprossene skal males, kan du bare ta de av og male raskt over med kosten. Og sist, men ikke minst, går du lei av sprossene, kan du bare ta de av. 

Meeeen...den ufornuftige delen av meg ønsker fortsatt ekte sprosser. Denne delen av meg blir imidlertid i disse dager undertrykt og fortrengt.

Bildene er hentet fra:

Bygg og Bevar, Vi i Villa, Flickr, Kvalitek, Svtjenester, Lyssand og Heather Bullard

Ulike vindustyper

Vinduene er husets øyne og dermed avgjørende for husets utseende. Når det skal bygges hus eller renovering skal igangsettes, er det lurt at du setter av god tid til å finne de riktige vinduene. Selv skal vi sette inn 27 små og store vinduer, og vi vil  bruke en anselig mengde kroner på dette. Med alt av vindu, materialer og arbeidspenger, bør du beregne mellom 150 000 og 300 000 på denne posten - en god del mindre om du har stor egeninnsats. Det er snakk om mye penger, men vinduer av god kvalitet og som ser bra ut, er vel verdt investeringen.

Når du først har bestemt deg for å kjøpe vindu, er det en jungel å velge i. Jeg brukte selv mye tid på å sette meg inn i de ulike typene som finnes og bestemme meg for hvilke vinduer vi skal kjøpe.

  

H-vinduet ble utviklet i 1959 utenfor Ålesund. Dette er et vindu som vender utover når det åpnes (utadslående) og som kan vendes 180 grader, noe som igjen innebærer at utsiden kan vendes innover og det blir lett å vaske også vindusflaten som vender utover. Denne konstruksjonen var en revolusjon for de som vasket vinduene den gangen - husmødrene. Derav navnet husmorvindu, eller i dag H-vinduet. Mange vindusprodusenter benevner denne typen vindu også som toppsving.

Sidehengslet er den gammeldagse vindustypen, som slås utover og sideveis når det åpnes. Du fester det åpnede vinduet med en krok. Den samme vindustypen finne også med sidesving. Dette innebærer at vinduet kan vendes nær 180 grader. Fordelen med sidesving er at du kan vende utsiden inn, og vindusvasken blir lettere. I tillegg slipper du festekrok, da vinduet står støtt på egenhånd ved åpning.

Så har vi et vindu som er utbredt i vårt langstrakte land - sikkerhetsvinduet. Dette vinduet er innadslående, samtidig som det også kan åpnes fra siden. Dette er vinduet jeg selv er oppvokst med, og som jeg ser mange fordeler med. Det er enkelt å vaske, barnevennlig og enkelt å åpne og lukke. Sikkerhetsvinduet er generelt et veldig brukervennlig vindu. Min personlige smak er imidlertid at dette vinduet passer best i mer moderne boliger - ikke i eldre boliger. Og siden vårt 159 år gamle klenodie ikke akkurat faller under kategorien moderne, er ikke sikkerhetsvinduet et alternativ. Det blir litt som at Ingolf (85 år) skulle ikledd seg onepiece.  Praktisk og behagelig, men kanskje ikke den optimale kombinasjonen. 

I tillegg har vi mange andre typer vinduer, deriblant topphengslet og fastkarm. Førstnevnte har festene på toppen av vinduet, typisk brukt i garasje og boder. Sistnevnte, fastkarm, er vinduer som ikke kan åpnes. De brukes ofte når en ønsker større vindusflater som skal slippe inn mye lys.  Det er vindu som ikke slipper inn luft og trekk, som gjør at du reduserer strømutgifter i tillegg til at det ikke blir så kaldt inne. Selv skal vi ha to slike vindu i huset. 

Vinduene i dagens gammestuggu er gode (muligens en overdrivelse), gammeldagse H-vindu. En grundigere beskrivelse av disse vidundrene vil komme ved en senere anledning. Og nei, det er ikke med så veldig stor sorg at de skal byttes. Heller stormende jubel og heidundrende glede.  

Bilder er hentet i fra:

NorDan, NRK, H-vinduet og Liergård

Vindu og U-verdi - en innføring

I planleggingsfasen som jeg er i nå, lærer jeg utrolig mye om hus. Enda mer vil jeg lære når renoveringen begynner.

Som allerede nevnt trodde jeg at kjøp av vinduer ville gå raskt og enkelt. Dette har imidlertid vist seg å ikke være så enkelt som først antatt. Jeg tenkte derfor at jeg kunne skrive litt om denne prosessen og hva jeg har lært om vinduer så langt, og at dette muligens kan være til hjelp for andre som skal kjøpe vinduer.

For det første bør man bestemme seg for hvilken U-verdi vinduet skal ha. For de som er like grønn som jeg var på området for ikke mange månedene siden, så er U-verdi vinduets isolasjonsevne - evnen det har til å holde kulde ute eller til å holde på varmen om man vil. Jo bedre U-verdi, desto mindre varmetap i stua .Og er man en frossenpinne som undertegnede, er det en fordel med lav U-verdi.

På nybygg kan man etter byggeforskriftene, Tek 10, ikke ha dårligere U-verdi enn 1.2. Enova anbefaler U-verdi fra 1.0 og nedover. På tømmerboliger, slik som den vi skal renovere, er kravet 1,4. Til sammenligning var kravet på 50-tallet godt over 3. Så dersom man har gamle vinduer, kan en vurdere å bytte ut disse til fordel for vinduer med bedre isolasjonsevne. Dermed vil mindre kulde trenge inn i boligen, og en vil bruke mindre strøm og ved til oppvarming = penger spart. I tillegg vil bedre vinduer bidra til mindre kaldras. Kaldras er at kaldluft fra eksempelvis vinduer kryper ned mot gulvet og gjør at man fryser på føttene. Dette er et fenomen vi er godt kjent med i gammelstuggu. Nyere vinduer holder også støy og lyd bedre ute, i tillegg til at den generelle komforten vil bli bedre.

Så er spørsmålet, hvilken U-verdi skal man velge?

Dersom man bygger nytt og satser på et veldig tett hus, for eksempel passivhus, så bør man ha tre-lags vinduer med en U-verdi ned mot 0.7. Fordelen med disse vinduene er at de isolerer godt. De slipper ut nær halvparten av den varmen som dagens tolags vinduer gjør. Dersom man legger hånda mot et slikt vindu, vil det selv i minusgrader kjennes varmt ut. Ergo får man et hus som ikke lar seg bli påvirket av kulde i så stor grad, og man får et hus som krever mindre oppvarming og dermed mindre strømregning.

Ulempen med disse vinduene er gjerne kondens. På utsiden av vinduene blir overflatetemperaturen lavere enn for vinduer som slipper gjennom mer varme. For slike godt isolerte vinduer vil det derfor også oftere bli kondens på utsiden. I tillegg er vinduer med lav U-verdi tyngre, da de må ha tre lag. De er også en god del dyrere enn vanlige to-lags.

   

En av de begrunnelsene jeg og Jonny har for ikke å bygge nytt hus, har nettopp med Tek 10, byggeforskrifter og U-verdi på vinduer å gjøre. Nye hus er ofte veldig tette, der naturlig lufting nesten er fraværende. Det først og fremst ventilasjonsanlegget som skal tilføre huset luft, og som skal regulere temperaturen. Selv om jeg er glad i å ha det varmt, er jeg også glad i frisk luft. Jeg (og Jonny) ønsker derfor å ha en viss grad av naturlig ventilasjon gjennom vinduer, utettheter og sprekker. Og nettopp dette får vi ved å renovere gammelstuggu og ved å velge vinduer som ikke har en alt for lav U-verdi. Vår erfaring er dessuten av nye hus er veldig varme, kanskje for varme etter våre ønsker. Og vi kan jo ikke risikere at kakkelovnen Jonny får jevnlige heteslag i sitt eget hus.

Sannsynligvis velger vi 2-lags vinduer fra Frekhaug, med U-verdi 1,4. Dermed vil vi få vinduer som isolerer godt, men som også slipper inn litt frisk luft. Det må imidlertid presiseres at dette er min subjektive vurdering av vinduer og U-verdi. Andre vil gjerne komme til en annen konklusjon.

Bilder er hentet fra:
Glassportal og Enova

Sprosser inspirasjon

 

Jeg har i hele planleggingsprosessen hatt en klar visjon om hvilken type vinduer og sprosser jeg vil ha. Det har vært den typiske trønderlån-stilen, med 2-rams sidesving og mange inndelinger av sprossene. 

Meeeen, selvsagt, da tegninger var klare og tilbud var innhentet, så kom Vingle-Petra igjen inn bildet. Skal jeg kanskje velge to-rams, med andre sprosser, eller kanskje 4-rams, som nordlandshuset overfor? For ikke å glemme sveitserhus-stilen...Den er jo bare veldig lekker! Sukk..Alle disse valgene. Etter å ha gått noen runder med meg selv, fant jeg ut at jeg går for utgangspunktet. Trønderlån-stilen. Mest koselig og mest i tråd med opprinnelig stil. Jeg kunne dessuten ikke risikere å gi min kjære apoplektisk anfall med å endre stil totalt. I love you honey :)

Bilder er hentet fra:
Norsk Vinduskompani, Fjerdingstad og Flickr

Et vindu er kun et vindu.. Eller?

Frekhaug

Natre

Frekhaug

Det første jeg begynte å undersøke (rent bortsett fra skisser og tegninger) da bestemmelsen med renovering var tatt, var hvilke vinduer jeg i samråd med Jonny, skulle velge. Jeg hadde den oppfatningen at et vindu kun var et vindu. Haha. Funny me.

Valgene er uendelige. Skal vi velge vinduer fra Trenor, Natre eller NorDan? For ikke å snakke om Frekhaug, som kom inn i bildet etter tips på Facebook. 

Videre, skal vi ha toppsving, sidesving, sidehengslet eller fastkarm?? Siden vi skal ha sprosser, skal vi velge gjennomgående, pålimte eller utenpåliggende? Og skal de være av tre, aliminium eller PVC?  And the list goes on. Vi har nå, etter måneders fundering og etter å ha blitt på hils med enkelte byggvare-ansatte, funnet ut at vi skal ha sidesving (lik vinduene på første bildet) med utenpåliggende tresprosser. Enkelte ser imidlertid på oss med galskapens øyne når vi velger sprosser av tre. Lykke til med malinga tenker de nok. Heldigvis er Jonny en racer med malekosten :D

Men er vi ferdige med valgene nå da? Neida.

Nå står kampen om hvilke håndtak som skal få æren av å pryde våre vinduer. Det finnes jo ulike åpnere, der valget først og fremst står mellom standard vridere, eller gode, gammeldagse hasper. Sistnevnte er mest i tråd med vårt eldre hus. Min far derimot, så på meg som om jeg var fra en annen planet da jeg tilfeldigvis nevnte at jeg vurderte hasper. H A S P E R! Hva skal du med hasper! Da kunne jeg likså godt hente ned hyttevinduene fra Skavhaugvollen (heller enkel hytte oppe på fjellet), mente han.

Tar jeg hans velmente råd til etterretning? Ser ikke slik ut. Hapser it is! Det vil si at valget mest sannsynlig faller på de fantastisk fine vinduene fra Frekhaug, som er avbildet ovenfor *veldig fornøyd med valget*. Men selvsagt, man må jo ta høyde for at ombestemmelser kan finne sted :D

Oppussing er gøy!