Tilbake til 60-tallet

Her om dagen om jeg over dette flyfotoet av gården vår. Dette bildet er rundt 50 år gammelt og det er ikke mye av naturen og kulturlandskapet som har forandret seg. Vi har fått to nye bolighus som naboer, i tillegg til at nytt fjøs og mastu (matstue) er blitt bygd. Dessverre måtte også de store, ærverdige bjørkene på gården bli hogd for 15 år siden. Ellers ser landskapet stort sett likedan ut som det har gjort de siste hundre årene. Å kunne bo her og traske i mine forfedres fotspor, samtidig som jeg kan jeg kan bidra til å bevare og videreføre det som er blitt bygd opp gjennom mange år, synes jeg er en fin tanke.

Jeg la ut et lignende bilde for noen måneder siden, men for nye lesere vil dere se at vi ikke bor i det man kaller urbane strøk. Det er nærmere NRKs kultserie der som ingen skulle tru at nokon kunne bu. Samtidig er det helt grei avstand til mange småbyer og kun 90 minutters til Trondheim. Og så lenge vi har bil, er avstandene null stress for vår del.

Nå står det straks sodd på menyen før jeg må dra for å handle litt. Jeg kom plutselig på at jeg har bursdag i morgen, så da må det handles inn til et lite selskap for den nærmeste familien.

Ha en fortreffelig start på uka :)

Glimt fra gården

I går hadde vi fantastisk vær i Trøndelag, så da benyttet vi anledningen til å legge tak på tilbygget og rydde rundt husene. Når man totalrenoverer et hus, så er det ikke til å unngå at det samler seg opp mye utstyr og skrot. Nå som vi begynner å se enden på det utvendige arbeidet med huset (for i år), har vi endelig kunnet rydde unna borkledning, lekter, takplater, glava, presenning og annet byggutstyr som har dominert gårdsplassen vår de siste tre månedene. 

Vi begynner som nevnt å komme i mål med den utvendige renoveringen, og jeg er veldig godt fornøyd med resultatet! Helt utrolig at bordkledning, nye vinduer og maling kan utgjøre så stor forskjell på et hus. Noe arbeid gjenstår enda, men dette tar vi først til våren. Som dere kanskje ser av det øverste bildet, har vi blant annet ikke blitt ferdig med takarken på baksiden av huset. Å male/beise veranda fikk vi heller ikke få gjort i år, siden impregnert treverk bør stå et år til tørking før det blir behandlet. Jeg er imidlertid fullt klar over at ting tar tid med et slikt prosjekt, så at det blir noen utsettelser går helt fint. Det positive er at vi heller ikke neste sommer trenger å frykte arbeidsledighet. 

Ha en herlig start på uken :)

Bordkledning

I vår langstrakte prosess med å skulle totalrenovere huset vårt, spiller vår nye bordkledning en viktig rolle. Denne skal bidra til å føre huset tilbake til noe av sin gamle prakt og og et par meter av denne prakten ligger nå sirlig oppstilt, klar til dyst, på gårdsplassen vår. 

Bordkledningen kan festes til veggens bærende konstruksjon både stående og liggende. I Norge har liggende kledning tradisjonelt vært det vanlige på Vestlandet, da disse gjerne har eller hadde vertikalt tømmer. Liggende kledning er også typisk for hus av typen New England-style. 

På Østlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge har stående kledning vært det vanlige fordi underlaget som oftest var eller er en laftevegg av liggende tømmer. Stående kledning er som regel «tømmermannspanel» av over- og underliggere (eller på-bord og under-bord som de også kalles).  Eksempel på dette ser dere på det første bildet, der vårt gamle stabbur er avbildet.  Låvepanel er en annen type kledning, der bordene er oppsatt kant-i-kant med hverandre, ofte for å gi en luftig kledning. Som dere kanskje legger merke til av nederste bildet, er det denne typen vi har på fjøset vårt. Dette gjør til at låven vår er heller kald og trekkfull på vinteren - og en av grunnene til at jeg stort sett alltid forsøkte å snike meg unna å hive ned gress til dyrene når vinteren var på sitt kaldeste. Å nesten fryse nesa av seg, samtidig som en skulle få hakket løs frossen silo, var ikke den mest tiltalende oppgaven for en 16-åring som var med som fjøshjelper. Men vi slipper i det minste at bordene råtner på grunn av dårlig lufting. 

Siden tømmeret på gammelstuggu er en liggende konstruksjon, blir det naturlig nok stående kledning på huset vårt. 

God kveld til dere!

Og takk til Wikipedia som har bidratt til at dette innlegget forhåpentligvis fikk noe nyttig informasjon.  

The clapboard plays an important role in many Norwegian houses, both for weather protection and from an etstetic point of view (at this moment, a lot of this material is lined up on our courtyard, ready to be used). Clapboard can be attached to the wall bearing construction either horizontal or vertical. In Norway, horizontal clapboard traditionally has been common in the west, as houses here often have or had vertical timber. Horizontal clapboard is also typical for New England-style.  

In Middle Norway and Northern Norway vertical clapboard was/is most common, since the underlying timber in old houses were horizontal - as you also can see from the first picture. The timber in our old house is horizontal, therefor the clapboard will be vertical. Good evening to you!

Sommertider

Det er lite å melde fra oppussingsfronten. Vi satser på at snekkeren kommer i gang neste uke en gang, så da blir det nok mer svung over sakene.

Avbildet er utsikten vår mot vest. Her ser vi utover dalen og ut mot fjorden (ses ikke så godt her). For å komme til oss må man kjøre gjennom en god del barskog og ulendt terreng (og der de fleste ved førstegangsbesøk aldri tror de kommer fram). Det er dermed svært uventet at landskapet åpner seg og der utsikten nok kan beskrives som akseptabel.  

Beste plassen :)

Let it snow, let it snow, let it snow

Jeg kjenner at det varmer langt inn i hjerterota at landskapet er hvitt og snødekt i mai.
Not. 

Ønsker dere alle en fin og snøfri torsdagskveld.
Det er snart helg - dét liker vi :)

Gården vår anno 1927

Vi ser her hvordan det var på gården vår for snart 100 år siden. Bygningene som står den dag i dag er gammelstuggu og stabburet. De resterende bygningen er i årenes løp blitt revet. Jeg og J var selv inne på tanken å rive både hus og stabbur, for så å bygge nytt. Etter lang tid med tenking og grubling, fant vi imidlertid ut at vi ønsket å bevare det gamle. Jeg synes det er en fin tanke at vi kan ta vare på det som mine forfedre med møysommelighet og flid bygde opp for over 150 år siden. 

Et sikkert vårtegn...

...er at kvaliteten på gårdsveien vår stiger til himmels. Heldigvis er den ikke så lang. Kun fire kilometer.

Spøk til side. Akkurat på denne tiden av året er det en liten del av meg som kunne tenkt seg å bo i litt mer sentrale strøk. Da hadde vi sannsynligvis sluppet snø i mai, og vei der det ikke er fare for at bilen kjører seg fast i gjørme. Men litt må man ofre for å få realisert drømmene sine :)

Inne i de dype skoger...

..skal vi bygge og bo. For ordens skyld, huset vårt er på gården nærmest fjellet.

Sommer kommer!

I dette ufyselige været trenger man noen lyspunkter, så da fant jeg likeså godt ut at jeg kunne sette inne et sommerbilde.  I tillegg trengte jeg en unnskyldning for å få fjernet de fæle gulvene fra framsiden av bloggen :)

Her ser dere en del av hagen vår, på baksiden av huset. Bildet er tatt sist sommer, i 2012. Og i følge min gammelonkel Ingolf på 85 år, så har aldri syrinbuskene blomstret så fint som dette året. Etter en lang vinter skal bli godt å se at det blomstrer igjen.