Oppbevaring og lagringsplass

Er det en ting jeg er opptatt av at vi skal få mer av ved oppussingen, så er det lagringsplass og at det blir mer system over tingene våre. Da det i dag er mangel på skapplass og lagerplass blir ting oppbevart litt her og litt der (enkelte røster vil vel hevde at det ikke er plassen som er problemet, men dette snakker vi ikke så høyt om..kremt..). Listen nedenfor er ting jeg sliter med å ha kontroll på, og som jeg tenker å finne en fast plass til etter ferdigstilt hus. Om tingenes tilstand vil bli bedre vet jeg ikke, men man kan jo aldri miste håpet. Dersom du selv skal bygge hus eller renovere, kan dette være en liste verdt å se nærmere på.  Here we go:

·         gardiner 

·         putetrekk

·         duker

·         paraply

·         luer, votter og skjerf

·         sko og votter

·         laken og dynetrekk

·         aviser og blad

·         papirer - der min skuff i dag er så full at jeg har begynt å lesse ting over til Jonny. Tror det er uoppdaget. 

·         et skremmende antall DVD'er og CD'er 

·         for ikke å snakke om alle bøkene våre

·         bilder 

·         diverse klær som stues bort etter hva gradestokken viser av utetemperatur

·         ting og tang som ikke kan hives, men som med stor sannsynlighet aldri vil bli brukt

·         skokrem

·         verktøy

·         lommebok, nøkler, briller o.l.

·         ledninger og ladere av diverse slag (som ALLTID krøller seg)

·         brettspill

·         leker

·         puslespill, perler, blyanter, leire og andre hobbyting til barna

·         diverse skriveutstyr, (ark, penner, stiftemaskin osv.)

·         påske- og julepynt

·         kofferter, sekker og vesker

Søyler inspirasjon

Bilder er hentet i fra:

Kloppen, Bhg, Bergene Holm, Villa casa home, Tb, Malinbs og Withywindle

Valg av sprosser

      

Når du skal kjøpe sprosser må du først og fremst finne ut hvilken stil du skal ha. Her er det en jungel å velge i, så det skal nok være noe for enhver smak.

Vinduene vi skal kjøpe er sidehengslede med smårutede sprosser. Sprossene skal være i tre. De aller fleste som kjøper sprosser i dag, kjøper imidlertid i PVC eller aluminium. Fordelen med disse materialene er at de skal være vedlikeholdsfrie. Med andre ord trenger de ikke å males med jevne eller ujevne mellomrom. Ulempen er at om de skulle gulne eller blir misfarget så er det vanskelig å få gjort noe med. Dette er i motsetning til tresprosser, som ja må males, men som du har mulighet til å pusse opp ved behov. I tillegg synes jeg sprosser i syntetisk materiale har en glinsende og glatt overflate, som på nært hold ser mer kunstig ut. Men dersom du vil slippe vedlikeholdet, så er slike sprosser absolutt et fullgodt valg. Prismessig er det små forskjeller.

Du må også finne ut om du skal ha ekte, pålimte eller utenpåliggende sprosser (pyntesprosser). Ekte sprosser innebærer at hver sprosserute består av et eget glass. Et vindu eksempelvis kan bestå av 12 glass. Dermed vil man også få inndelinger innvendig Dette er kanskje det mest autentiske og fineste valget, men også det desidert dyreste. Hadde vi valgt denne løsningen, ville nok vinduene blitt godt over 100 000 dyrere. I tillegg blir U-verdien dårligere, da det blir flere kanter på vinduet. En annen mulighet er at du får limt på sprosser innvendig  slik at det ser ut som ekte sprosser. Her beholdes én stor vindusflate, som både er bra for U-verdien, samtidig som det er billigere enn ekte sprosser.

Det siste alternativet er utenpåliggende sprosser, der du bare klikker sprossen utenpå vinduet. Selv om dette er minst autentisk, så skal vi ha denne løsningen. For det første er det et mye mye billigere alternativ enn både pålimte og ekte sprosser. For det andre får du en hel vindusflate, der du ikke må få vinduet oppskjært i flere deler. Ergo bedre U-verdi. Det er også lettere å vaske innvendig da du får en glatt, sprossefri vindusflate. Videre når sprossene skal males, kan du bare ta de av og male raskt over med kosten. Og sist, men ikke minst, går du lei av sprossene, kan du bare ta de av. 

Meeeen...den ufornuftige delen av meg ønsker fortsatt ekte sprosser. Denne delen av meg blir imidlertid i disse dager undertrykt og fortrengt.

Bildene er hentet fra:

Bygg og Bevar, Vi i Villa, Flickr, Kvalitek, Svtjenester, Lyssand og Heather Bullard

På skitur

På dager som disse er det fantastisk å bo slik vi gjør - med naturen like utenfor døra. Her ser vi Jonny og Mathea på ski, 200 meter fra huset vårt. Vi kan også så vidt skimte Håkon, som blir tauet på rattkjelke. Alle skal med :)

Vaskerom

Vaskerommet vi har i dag er cirka 4.5 kvm, altså ikke all verden med plass. Til tross for at det er veldig lite, rommer det ganske så mye. Vaskemaskin, utslagsvask, varmtvannsbereder, to kommoder, hyller, knagger og flere skittentøydunker (jeg er vel egentlig litt forundret over at vi selv får plass i dette rommet). Og som det ikke er nok, bruker vi også vaskemaskinen som stellebord. Slik det er i dag, kan man vel si at vaskerommet fungerer like mye som baderom.

Det er også veldig praktisk at vaskerommet ligger rett ved utgangen. Det som ikke er fullt så praktisk er at vi ikke har plass til å tørke klærne våre på dette rommet, så dette gjøres må gjøres i gangen på loftet.

Dersom du spekulerer på hvorfor det står fire tomflasker oppe på varmtvannsberederen, så er forklaringen at de brukes til å varme frosne tær. Siden vi er tre stk i dette hus (to små og en stor) som ikke har arvet polfarer-genet, så er varmeflasker en tvingende nødvendighet ved leggetid. Det hjelper heller ikke på våre følsomme tær at temperaturen på gulvet innimellom nærmer seg frysepunktet.

Gang inspirasjon

 

Gangen vår

Når du entrer helligdommen, må du først gjennom en lang og smal gang hvilket må kalles en konstruksjonsmessig høydare. Å ikke ha plass til å henge fra seg jakke eller sette fra seg sko når du kommer inn er jo bare genialt (håper du oppfatter min bitende sarkasme). Du tramper dermed  inn fire-fem meter i full påkledning (forhåpentligvis), for så....                                                                                     

...å ikke finne plass til å henge fra deg jakken. Skoene skal du vel alltids finne et smutthull til. Bildet overfor taler vel egentlig for seg, men det skal ikke stå på at vi mangler sko eller jakker. Slik går det når man bor i verdens rikeste land. Og dette er bare toppen av isfjellet, for hva har man vel loft til?

Resten av gangen består av en diger fryser, en puff (som også inneholder sko...) og en kommode med uvurderlig rot. 

På nye plantegninger av gang har jeg  imidlertid  bestrebet å få skjult noe av vårt overforbruk. Nær inngangen er det tegnet inn et lagerrom/vaskerom og i tillegg vil selve gangen få en mer praktisk planløsning. Dette vil gi rom både for skap, oppbevaring - og ikke minst,  plass til å sette fra seg sko like ved inngangen. Gode tider.

Husets planlagte ark

Plan for baksiden er å sette opp en ark. Denne vil ikke inkludere boareal, men bestå av balkong i andre etasje og takoverbygd platting på bakkenivå. Balkongen i toppetasjen er praktisk med hensyn til lufting av dyner og tørking av klær. Siden det regner eller snør halve året bli det også fint å ha flere steder der en har mulighet til å sitte under tak utendørs.

Dette påbygget vil gjøre fasaden mer innbydende, og det er mange stiler å velge mellom både i forhold til utsmykning og stolper. Hva herligheten vil koste er usikkert, men sannsynligvis vil det bli en ekstrakostnad på mellom 50 000 og 100 000. Vi har blitt møtt med hoderisting fra enkelte, da de mener det absolutt ikke er nødvendig å sette opp ark. Vi velger imidlertid heller å spare inn på andre ting, så ark it is :)

Ps. For å se inspirasjonsbilder av ulike arker, ser under etiketter: inspo ark.

Ark inspirasjon

 

Bilder er hentet fra:
Bergeneholm, Hellvik Hus, Ninas gale verden og Fru Kjellaasen

Ytterdør inspirasjon

Valg av ytterdør, er som med alt annet i huset, ikke gjort i en håndvending. Det er mange stiler å velge mellom, og ikke minst, mange prisklasser. En dør kan koste alt fra noen få tusenlapper til opp mot 100 000. De aller dyreste dørene er veldig fine, men personlig synes jeg ikke det er verdt å bruke 4 netto månedslønner på en ytterdør. En månedslønn får holde i massevis.

Jeg har også vinglet mye mellom enkeltdør eller dobbeltdør. I utgangspunktet synes jeg dobbeltdør er det fineste, men da vi skal ha vinduer på siden av døra ble det til at valget falt ned på enkeltdør. Vinduer i kombinasjon med dobbeltdør ville tatt for mye veggplass i vindfanget. Det blir i tillegg ytterdør uten glass, noe som er praktisk om du skal henge opp en krans eller annen pynt.

Selve stilen blir noe i nærheten av bilde 2. Nostalgisk og gammeldags. Og i grått eller blått. For noen år tilbake, i min eggehvit-æra, måtte jo også ytterdøra få seg noen lag med denne fargen. Resultatet var lekkert og delikat. I cirka 2 minutter. Å bo på gård der folk gjerne rengjør støvlene ved å sparke i ytterdøra og der olje, gress, søle og andre ulumskheter er dagligdags, kan det by på utfordringer å ha lys ytterdør. Om man ikke elsker å vaske da.

Bilder er hentet fra:
Vi i Villa, Jeld-wen, Hjemme hos lakka, Hjemme hos meg og Tyrifryd

Husets bakside

Her ser vi hvordan forfallet tydelig har satt inn. Kortveggen som er mot vest er den mest skadde delen av huset. Den observante leser vil legge merke at det ene vinduet er av nyere dato, noe som har sin helt naturlige forklaring. En morgen i fjor sommer våknet vi til at det omtalte vinduet lå pent og pyntelig i blomsterbedet. Ja du hørte riktig. Veggen var så oppråtnet at vinduet ikke lenger hadde klart å klamre seg fast.

Skal si jeg gjorde store øyne da jeg oppdaget dette. Det er ikke hver dag at et vindu faller ut av huset.

Så da ble det nytt vindu da.

Ulike vindustyper

Vinduene er husets øyne og dermed avgjørende for husets utseende. Når det skal bygges hus eller renovering skal igangsettes, er det lurt at du setter av god tid til å finne de riktige vinduene. Selv skal vi sette inn 27 små og store vinduer, og vi vil  bruke en anselig mengde kroner på dette. Med alt av vindu, materialer og arbeidspenger, bør du beregne mellom 150 000 og 300 000 på denne posten - en god del mindre om du har stor egeninnsats. Det er snakk om mye penger, men vinduer av god kvalitet og som ser bra ut, er vel verdt investeringen.

Når du først har bestemt deg for å kjøpe vindu, er det en jungel å velge i. Jeg brukte selv mye tid på å sette meg inn i de ulike typene som finnes og bestemme meg for hvilke vinduer vi skal kjøpe.

  

H-vinduet ble utviklet i 1959 utenfor Ålesund. Dette er et vindu som vender utover når det åpnes (utadslående) og som kan vendes 180 grader, noe som igjen innebærer at utsiden kan vendes innover og det blir lett å vaske også vindusflaten som vender utover. Denne konstruksjonen var en revolusjon for de som vasket vinduene den gangen - husmødrene. Derav navnet husmorvindu, eller i dag H-vinduet. Mange vindusprodusenter benevner denne typen vindu også som toppsving.

Sidehengslet er den gammeldagse vindustypen, som slås utover og sideveis når det åpnes. Du fester det åpnede vinduet med en krok. Den samme vindustypen finne også med sidesving. Dette innebærer at vinduet kan vendes nær 180 grader. Fordelen med sidesving er at du kan vende utsiden inn, og vindusvasken blir lettere. I tillegg slipper du festekrok, da vinduet står støtt på egenhånd ved åpning.

Så har vi et vindu som er utbredt i vårt langstrakte land - sikkerhetsvinduet. Dette vinduet er innadslående, samtidig som det også kan åpnes fra siden. Dette er vinduet jeg selv er oppvokst med, og som jeg ser mange fordeler med. Det er enkelt å vaske, barnevennlig og enkelt å åpne og lukke. Sikkerhetsvinduet er generelt et veldig brukervennlig vindu. Min personlige smak er imidlertid at dette vinduet passer best i mer moderne boliger - ikke i eldre boliger. Og siden vårt 159 år gamle klenodie ikke akkurat faller under kategorien moderne, er ikke sikkerhetsvinduet et alternativ. Det blir litt som at Ingolf (85 år) skulle ikledd seg onepiece.  Praktisk og behagelig, men kanskje ikke den optimale kombinasjonen. 

I tillegg har vi mange andre typer vinduer, deriblant topphengslet og fastkarm. Førstnevnte har festene på toppen av vinduet, typisk brukt i garasje og boder. Sistnevnte, fastkarm, er vinduer som ikke kan åpnes. De brukes ofte når en ønsker større vindusflater som skal slippe inn mye lys.  Det er vindu som ikke slipper inn luft og trekk, som gjør at du reduserer strømutgifter i tillegg til at det ikke blir så kaldt inne. Selv skal vi ha to slike vindu i huset. 

Vinduene i dagens gammestuggu er gode (muligens en overdrivelse), gammeldagse H-vindu. En grundigere beskrivelse av disse vidundrene vil komme ved en senere anledning. Og nei, det er ikke med så veldig stor sorg at de skal byttes. Heller stormende jubel og heidundrende glede.  

Bilder er hentet i fra:

NorDan, NRK, H-vinduet og Liergård