Vindu og U-verdi - en innføring

I planleggingsfasen som jeg er i nå, lærer jeg utrolig mye om hus. Enda mer vil jeg lære når renoveringen begynner.

Som allerede nevnt trodde jeg at kjøp av vinduer ville gå raskt og enkelt. Dette har imidlertid vist seg å ikke være så enkelt som først antatt. Jeg tenkte derfor at jeg kunne skrive litt om denne prosessen og hva jeg har lært om vinduer så langt, og at dette muligens kan være til hjelp for andre som skal kjøpe vinduer.

For det første bør man bestemme seg for hvilken U-verdi vinduet skal ha. For de som er like grønn som jeg var på området for ikke mange månedene siden, så er U-verdi vinduets isolasjonsevne - evnen det har til å holde kulde ute eller til å holde på varmen om man vil. Jo bedre U-verdi, desto mindre varmetap i stua .Og er man en frossenpinne som undertegnede, er det en fordel med lav U-verdi.

På nybygg kan man etter byggeforskriftene, Tek 10, ikke ha dårligere U-verdi enn 1.2. Enova anbefaler U-verdi fra 1.0 og nedover. På tømmerboliger, slik som den vi skal renovere, er kravet 1,4. Til sammenligning var kravet på 50-tallet godt over 3. Så dersom man har gamle vinduer, kan en vurdere å bytte ut disse til fordel for vinduer med bedre isolasjonsevne. Dermed vil mindre kulde trenge inn i boligen, og en vil bruke mindre strøm og ved til oppvarming = penger spart. I tillegg vil bedre vinduer bidra til mindre kaldras. Kaldras er at kaldluft fra eksempelvis vinduer kryper ned mot gulvet og gjør at man fryser på føttene. Dette er et fenomen vi er godt kjent med i gammelstuggu. Nyere vinduer holder også støy og lyd bedre ute, i tillegg til at den generelle komforten vil bli bedre.

Så er spørsmålet, hvilken U-verdi skal man velge?

Dersom man bygger nytt og satser på et veldig tett hus, for eksempel passivhus, så bør man ha tre-lags vinduer med en U-verdi ned mot 0.7. Fordelen med disse vinduene er at de isolerer godt. De slipper ut nær halvparten av den varmen som dagens tolags vinduer gjør. Dersom man legger hånda mot et slikt vindu, vil det selv i minusgrader kjennes varmt ut. Ergo får man et hus som ikke lar seg bli påvirket av kulde i så stor grad, og man får et hus som krever mindre oppvarming og dermed mindre strømregning.

Ulempen med disse vinduene er gjerne kondens. På utsiden av vinduene blir overflatetemperaturen lavere enn for vinduer som slipper gjennom mer varme. For slike godt isolerte vinduer vil det derfor også oftere bli kondens på utsiden. I tillegg er vinduer med lav U-verdi tyngre, da de må ha tre lag. De er også en god del dyrere enn vanlige to-lags.

   

En av de begrunnelsene jeg og Jonny har for ikke å bygge nytt hus, har nettopp med Tek 10, byggeforskrifter og U-verdi på vinduer å gjøre. Nye hus er ofte veldig tette, der naturlig lufting nesten er fraværende. Det først og fremst ventilasjonsanlegget som skal tilføre huset luft, og som skal regulere temperaturen. Selv om jeg er glad i å ha det varmt, er jeg også glad i frisk luft. Jeg (og Jonny) ønsker derfor å ha en viss grad av naturlig ventilasjon gjennom vinduer, utettheter og sprekker. Og nettopp dette får vi ved å renovere gammelstuggu og ved å velge vinduer som ikke har en alt for lav U-verdi. Vår erfaring er dessuten av nye hus er veldig varme, kanskje for varme etter våre ønsker. Og vi kan jo ikke risikere at kakkelovnen Jonny får jevnlige heteslag i sitt eget hus.

Sannsynligvis velger vi 2-lags vinduer fra Frekhaug, med U-verdi 1,4. Dermed vil vi få vinduer som isolerer godt, men som også slipper inn litt frisk luft. Det må imidlertid presiseres at dette er min subjektive vurdering av vinduer og U-verdi. Andre vil gjerne komme til en annen konklusjon.

Bilder er hentet fra:
Glassportal og Enova